Kuman nomader, Radziwiłł Krønike, 13.århundre.
Pastorale nomader er nomader som beveger seg mellom beite. Nomadisk pastoralisme er antatt å ha utviklet seg i tre stadier som fulgte befolkningsvekst og en økning i kompleksiteten i sosial organisasjon. Karim Sadr har foreslått følgende stadier:
- Pastoralisme: Dette er en blandet økonomi med en symbiose i familien.Agropastoralisme: dette er når symbiose er mellom segmenter eller klaner innenfor en etnisk gruppe.True Nomadism: dette er når symbiose er på regionalt nivå, generelt mellom spesialiserte nomadiske og landbruksbefolkninger.
pastoralistene er stillesittende til et bestemt område, da de beveger seg mellom permanent vår, sommer, høst og vinter (eller tørr og våt sesong) beite for sine husdyr. Nomadene flyttet avhengig av tilgjengeligheten av ressurser.Nomadisk pastoralisme synes å ha utviklet seg som en del Av sekundærproduktrevolusjonen foreslått Av Andrew Sherratt, hvor tidlige neolittiske kulturer fra før keramikk som hadde brukt dyr som levende kjøtt («på hoven») også begynte å bruke dyr for deres sekundære produkter, for eksempel melk og tilhørende meieriprodukter, ull og annet dyrehår, skinn og følgelig lær, gjødsel for drivstoff og gjødsel, og trekkraft.det første nomadiske pastorale samfunn utviklet seg i perioden fra 8500 TIL 6500 F. KR. i området i det sørlige Levanten. Der, i løpet av en periode med økende tørrhet, Ble pre-Pottery Neolithic b (PPNB) kulturer i Sinai erstattet av en nomadisk, pastorale keramikk-bruker kultur, som synes å ha vært en kulturell fusjon mellom en nyankomne Mesolithic folk Fra Egypt (Harifian kultur), vedta sin nomadiske jakt livsstil til heving av lager.denne livsstilen utviklet seg raskt til Hva Jaris Yurins har kalt circum-Arabian nomadic pastoral techno-complex og er muligens forbundet med utseendet Til Semittiske språk i regionen I Det Gamle Nære Østen. Den raske spredningen av slike nomadiske pastoralisme var typisk for en slik senere utvikling som Av Yamnaya kultur av hest og storfe nomader Av Den Eurasiske steppe, Eller Av Den Mongolske spredning av Senere Middelalder.
Trekboer i sør-Afrika adopterte nomadisme fra det 17. århundre.
Økning i Post-Sovjetisk Sentral-Asiarediger
Et av resultatene av sovjetunionens sammenbrudd og den påfølgende politiske uavhengigheten og økonomiske sammenbruddet av dets Sentralasiatiske republikker har vært gjenoppblomstringen av pastoral nomadisme. Ved Å ta Det Kirgisiske folket som et representativt eksempel, var nomadismen sentrum for deres økonomi før russisk kolonisering ved begynnelsen av det 20.århundre, da de ble bosatt i landbrukslandsbyer. Befolkningen ble stadig mer urbanisert etter Andre Verdenskrig, men noen mennesker tar fortsatt sine flokker av hester og kyr til høye beite (jailoo) hver sommer, fortsetter et mønster av transhumance.siden 1990-tallet, da kontantøkonomien krympet, ble arbeidsledige slektninger reabsorbert i familiegårder, og betydningen av denne form for nomadisme har økt. Symbolene på nomadisme, spesielt kronen av grå filt telt kjent som yurt, vises på nasjonalflagget, understreker den sentrale betydningen av nomadisme i tilblivelsen Av Den moderne nasjonen Kirgisistan.
Sedentariseringrediger
fra 1920 til 2008 gikk befolkningen av nomadiske pastorale stammer sakte ned fra over en fjerdedel Av Irans befolkning. Tribal beite ble nasjonalisert i løpet av 1960-tallet. National Commission OF UNESCO registrert befolkningen I Iran på 21 millioner i 1963, hvorav to millioner (9,5%) var nomader. Selv om den nomadiske befolkningen I Iran har gått dramatisk ned i Det 20. århundre, Har Iran fortsatt en av de største nomadiske befolkningene i verden, anslagsvis 1,5 millioner i et land på rundt 70 millioner.I Kasakhstan, hvor den største landbruksaktiviteten var nomadisk gjeting, møtte tvungen kollektivisering under Josef Stalins styre massiv motstand og store tap og konfiskering av husdyr. Husdyr i Kasakhstan falt fra 7 millioner storfe til 1,6 millioner og fra 22 millioner sauer til 1,7 millioner. Hungersnøden i 1931-1934 førte til rundt 1,5 millioner dødsfall.: dette representerer mer enn 40% av den totale kasakhiske befolkningen på den tiden.På 1950-tallet og 1960-tallet begynte Et stort Antall Beduiner i Hele Midtøsten å forlate det tradisjonelle nomadiske livet for å bosette seg i Byene I Midtøsten, særlig ettersom hjemmene har krympet og befolkningsnivået har vokst. Regjeringens politikk I Egypt og Israel, oljeproduksjon I Libya og persiabukta, samt et ønske om bedre levestandard, førte effektivt Til At De Fleste Beduiner ble bosatte borgere av ulike nasjoner, framfor statsløse nomadiske gjetere. For hundre år siden utgjorde nomadiske Beduiner fortsatt rundt 10% av Den Totale Arabiske befolkningen. I dag står de for rundt 1% av totalen.Ved uavhengigheten i 1960 var Mauritania i hovedsak et nomadisk samfunn. Den store Sahel-tørken tidlig på 1970-tallet forårsaket massive problemer i et land hvor 85% av innbyggerne var nomadiske gjetere. I dag er bare 15% nomader.Så mange som 2 millioner nomadiske Kuchier vandret over Afghanistan i årene før Den Sovjetiske invasjonen, og de fleste eksperter var enige om at innen 2000 hadde antallet falt dramatisk, kanskje med halvparten. Den alvorlige tørken hadde ødelagt 80% av husdyrene i enkelte områder.
Niger opplevde en alvorlig matkrise i 2005 etter uberegnelig nedbør og ørken locust invasjoner. Nomader Som Tuareg Og Fulani, som utgjør om lag 20% Av Nigers 12,9 millioner befolkning, hadde blitt så hardt rammet Av Niger – matkrisen at deres allerede skjøre livsstil er i fare. Nomader i Mali ble også berørt.
LifestyleEdit
Pala nomader som bor I Vest-Tibet har en diett som er uvanlig ved at de spiser svært få grønnsaker og ingen frukt. Den viktigste stiften av kostholdet er tsampa og de drikker Tibetansk stil smørte. Pala vil spise heartier mat i vintermånedene for å holde varmen. Noen av de vanlige restriksjonene de forklarer som kulturelle sier bare at drokha ikke spiser visse matvarer, selv noen som kan være naturlig rikelig. Selv om de bor i nærheten av kilder til fisk og fugler, spiller disse ikke en betydelig rolle i kostholdet, og de spiser ikke kjøttetende dyr, kaniner eller villesler som er rikelig i omgivelsene, og klassifiserer sistnevnte som hest på grunn av deres klovene. Noen familier spiser ikke før etter morgenen melking, mens andre kan ha et lett måltid med smør te og tsampa. På ettermiddagen, etter morgenmelking, samles familiene og deler et felles måltid med te, tsampa og noen ganger yoghurt. I vintermånedene er måltidet mer omfattende og inkluderer kjøtt. Gjetere vil spise før de forlater leiren, og de fleste spiser ikke igjen før de kommer tilbake til leiren for kveldsmåltid. Den typiske kveldsmåltid kan omfatte tynn lapskaus med tsampa, animalsk fett og tørket reddik. Vinter lapskaus vil inkludere mye kjøtt med enten tsampa eller kokt mel dumplings.
Nomadiske dietter I Kasakhstan har ikke endret seg mye over århundrer. Det kasakhiske nomadekjøkkenet består av kjøtt, salater, marinerte grønnsaker og stekt og bakt brød. Te serveres i boller, muligens med sukker eller melk. Melk og andre meieriprodukter, som ost og yoghurt, er spesielt viktige. Kumiss er en drink av gjærmet melk. Wrestling er en populær sport, men de nomadiske folkene har ikke mye tid til fritid. Ridning er en verdsatt ferdighet i sin kultur.
PerceptionEdit
Ann Marie Kroll Lerner sier At pastorale nomader ble sett på som «invaderende, destruktive og helt antitetiske til siviliserende, stillesittende samfunn» i løpet av slutten av det 19.og tidlig 20. århundre. Ifølge Lerner er de sjelden akkreditert som»en siviliserende kraft».Allan Hill og Sara Randall observerer at de vestlige forfatterne har søkt etter «romantikk og mystikk, foruten også oppbevaringen av prisverdige karakteristikker som er antatt tapt I Vesten, slik som uavhengighet, stoisme i møte med fysisk motgang, og en sterk følelse av lojalitet til familie og stamme» i de nomadiske pastoralistiske samfunnene. Hill og Randall observerer at nomadiske pastoralister er stereotypisk sett av den bosatte befolkningen I Afrika og Midtøsten som» formålsløse vandrere, umoralske, promiskuøse og sykdomsridde » folk. Ifølge Hill Og Randall, begge disse oppfatninger «uriktige opplysninger om virkeligheten».