Denne biogeografiske regionen inkluderer Middelhavet og syv Medlemsland, enten delvis (Frankrike, Portugal, Italia, Spania) eller helt (Hellas, Malta, Kypros). Den har spesifikke regionale trekk: et klima med varme tørre somre og fuktige, kjølige vintre og et generelt kupert landskap. Middelhavet har ikke bare en veldig rik biologisk mangfold, men også et stort antall arter som ikke eksisterer andre steder.For å best mulig beskytte Middelhavsregionen, slår De relevante Medlemslandene og sentrale interessenter seg sammen for å utarbeide naturverntiltak, skreddersydd for å dekke de spesielle behovene i hele regionen og for å målrette sine spesifikke press.Listen over Steder Av Samfunnsmessig betydning For Middelhavets Biogeografiske region, inkludert I Natura 2000, oppdateres hvert år.
Kart
-
Middelhavsregionen (3.1 MB)
Regionale funksjoner
Klimaet er preget av varme tørre somre og fuktige, kjølige vintre. Det er også veldig lunefull med plutselig kraftig regn eller utbrudd av høy vind som Sirocco og Mistral. Dette klimaet har en dyp innflytelse på vegetasjonen og dyrelivet i regionen.
For en region som tar sitt navn fra havet det omgir, Middelhavet er overraskende kupert. Det inkluderer høye fjell og steinete kyster, tykk kratt og halvtørre stepper, kystnære våtmarker og sandstrender samt et mylder av øyer strødd over havet.
Mennesket har satt sitt preg på store deler av landskapet. Middelhavskrubb, med sine mange blomster og aromatiske planter, er et direkte resultat av århundrer med menneskelig aktivitet (husdyr beite, dyrking skogbranner og klaringer). Denne skrubben har utviklet seg til et komplekst og intrikat mobilt lappeteppe av habitater, hjem til et eksepsjonelt rikt biologisk mangfold.
Biologisk Mangfold
middelhavets dyreliv og habitater er svært spesifikke da regionen ikke ble påvirket av Siste Istid. Graden av endemisme er eksepsjonelt høy. Middelhavet er en av verdens beste biodiversitet hotspots.
Mens middelhavskrubb er synonymt med regionen, er det mange andre artsrike habitater her. Store områder av naturlige, nesten uberørte skoger har forblitt relativt uberørt av mannen. Mens de fleste sentrale og nordeuropeiske skoger nå domineres av bare et dusin eller så trearter, Er Middelhavsskogene mye mer varierte, og har opptil 100 forskjellige trearter.
for tørr for trær, andre områder Av Middelhavet er dekket av gressletter. Disse halvtørre steppeområdene kan virke ufruktbare og livløse, men ved nærmere inspeksjon avslører et like rikt dyreliv. Disse gresslettene er førsteklasses steder for den store bustard (Otis tarda), den lille bustard (Tetrax tetrax) og en hel rekke bakken-hekkende fugler som pin-tailed sandgrouse (Pterocles alchata).
hvor vann er mer rikelig, vises våtmarker med jevne mellomrom, alt fra små kystlaguner til store deltaer rundt den lange kysten. De huser hundrevis av arter av endemisk fisk, amfibier og insekter som i sin tur tiltrekker seg store flokker av vadere og dabbling ender, spesielt i trekksesongen. Opptil to milliarder fugler migrerer til Eller gjennom Middelhavsregionen hvert år. Noen bare stoppe for et par dager for å fylle bensin før krysset Sahara, men andre tilbringer hele vinteren her for å unnslippe det kalde været lenger nord.
Når det gjelder Middelhavet, er det klare blå vannet kjent over hele verden. Den har et enormt mangfold av marine organismer, hvorav mange er endemiske til regionen. Det anslås at Middelhavet inneholder 8-9 % av alle verdens marine skapninger. Mange av de mindre kjente svamper, sjø spruter og krepsdyr kan bli funnet skjult blant de store undervanns enger Eller Posidonia senger som vokser i grunne kystnære farvann.
Press
Middelhavsregionen er under enormt press på grunn av menneskelige aktiviteter. Det er verdens største turistdestinasjon. Som et resultat har mye Av Middelhavskysten forsvunnet under betong. Det er kronisk vannmangel og en konstant trussel om skogbranner. Innlandet blir mange av de gamle pastorale regimene forlatt fordi de ikke lenger er økonomisk levedyktige.
Liste over Steder Av Fellesskapsmessig Betydning (SCI-Er) for Den Biogeografiske regionen i Middelhavet
For å gjenspeile de endringer Som Medlemsstatene foreslår på Listen Over Sci-Er, og for å sikre at alle nye steder har en klart definert juridisk status, fortsetter Kommisjonen til en årlig oppdatering Av Unionslistene.
listen over oppdateringer samt Den Første Versjonen Av Middelhavslisten er tilgjengelig her
- (EU) 2021/159, 14. oppdatering , C(2021) 19, 21. januar 2021
- (EU) 2020/96, 13. oppdatering , C(2019) 8583, 28. November 2019
- (EU) 2019/22, 12. oppdatering , c(2018) 8534, 14. desember 2018
- (eu) 2018/37, 11. oppdatering, c(2017)8239, 12. desember 2017
- (eu) 2016/2328, 10. oppdatering, c(2016)8142, 9. desember 2016
- (eu)) 2015/2374, 9. oppdatering, c(2015) 8222, 26. november 2015
- (eu)2015/74, 8. oppdatering, c(2014) 9098, 3. desember 2014
- 2013/739/EU, 7. oppdatering, C(2013)7356, 7. November 2013
- 2013/29/EU, 6. oppdatering, C(2012)8233, 16. November 2012
- 2012/9/EU, 5. oppdatering, C(2011)8172, 18. November 2011
- 2011/85/eu, 4. oppdatering, c(2010)9676, 10. januar 2011
- 2010/45/eu, 3. oppdatering, C(2009)10406, 22. desember 2009
- 2009/95/ef, 2. oppdatering, c(2008)8049, 12. desember 2008
- 2008/335/ef, 1. oppdatering, c(2008)1148, 28. mars 2008
- 2006/613/ef, kommisjonsvedtak c(2006)3261 av 19. juli 2006 vedta, i henhold til rådsdirektiv 92/43/eøf, en første liste over fellesskapssteder betydning for middelhavets biogeografiske region
Referanseliste over naturtyper og arter I Middelhavsregionen
Referanselisten over naturtyper og arter i Middelhavsregionen omfatter beskyttede naturtyper (Habitatdirektiv Vedlegg I) og arter (Habitatdirektiv Vedlegg II) som er til Stede i Denne biogeografiske regionen Etter Medlemsstat. Dette er alle habitattyper Og arter Som Medlemslandene må foreslå Natura 2000-steder. Referanselistene kommer fra konklusjonene fra bio-geografiske seminarer og oppdateres når ny vitenskapelig informasjon blir tilgjengelig.