Redaktørens Notat: Følgende er en kolonne Mr. hess skrev i juni 1978, da Jimmy Carter var bare midtveis i sin periode. Vi synes det er verdt å skrive ut. Det viser hvor tidlig Carters feil ble tydelig for eagle-eyed pundits som Mr. Hess.La Oss anta At Jimmy Carter er en intelligent, anstendig, hardt arbeidende mann. Anta dessuten at han har utnevnt til sitt kabinett og underskap mange menn og kvinner som er erfarne og dedikerte. Hvordan kan da en president—absolutt ikke mindre mentalt våken enn de fleste tidligere presidenter—med mange rådgivere av høyt kaliber, produsere et slikt uattraktivt presidentskap?
Det er en puzzlement. Og Det kan ikke forklares av de fleste forklaringene som er på vogue, for eksempel: Carter er en outsider som egentlig ikke forstår spakene til nasjonal styring; Eller Carter omgir seg med En «Georgia Mafia» hvis svakheter er de samme som hans egen; Eller Carter er en dårlig leder som ikke har vært i stand til å sortere ut beslutninger som en president må gjøre fra de som skal avgjøres på lavere nivåer; Eller Kongressen er så ukontrollabel at Den ikke vil tillate noen president å utøve ledelsen; eller byråkratiet har vokst utover presidentkontrollen; eller mange av nasjonens problemer er svært ugjennomtrengelige; eller til og med alle disse grunnene tatt sammen—selv om det er sannhet i alt.
jeg vil gjerne legge fram en annen teori: Årsaken til Problemet er At Jimmy Carter er Den første Prosesspresidenten I Amerikansk historie.»Prosesspresident——Ved hjelp Av En definisjon Av Aaron Wildavsky og Jack Knott-betyr At Carter legger» større vekt på metoder, prosedyrer og instrumenter for å lage politikk enn på selve politikkens innhold.»
Carter er en aktivist. Han vil gjøre ting. Men hans kampanjeuttalelser burde ha advart oss om at bortsett fra menneskerettighetenes fremstøt i utenrikspolitikken, er hans lidenskap i regjeringen for hvordan ting gjøres, i stedet for hva som skal gjøres.
han mener at hvis prosessen er god, vil produktet bli bra. Med andre ord, hvis han setter opp en prosedyre for å lage politikk som er åpen, omfattende (hans favorittord), og involverer gode mennesker, vil det som kommer ut av denne rørledningen være akseptabelt (innenfor visse budsjettgrenser).
en bekymring for prosessen er ikke en dårlig ting. Noen tidligere presidenter gjorde en fetisj for kaos i politikkutviklingen, noe som ofte resulterte i forslag som ikke hadde blitt fullstendig utforsket.
men prosessen er bare et verktøy for å komme herfra til der—det er ikke en erstatning for substans. Og gode prosesser kan produsere motstridende, konkurrerende og forvirrende programmer.NÅR en president mangler et overordnet design for hva han vil at regjeringen skal gjøre, blir hans avdelingssjefer tvunget til å forberede presidentvalg i et vakuum. VANLIGVIS er dette gjort AV BOGSAT-akronymet for en » bunch of guys sitter rundt et bord.»I andre tilfeller, hvor politiske ledere ikke har fått noe rammeverk for å fungere, vil de forsøke å pålegge sine egne skjulte agendaer på presidenten.Hvert avdelingsforslag—enten for velferdsreform eller skattereform-kan eller ikke være «riktig», men det er ingen grunn til å forvente at det automatisk vil falle på plass med hva andre avdelinger vil foreslå. Ironisk nok forsikrer Carters prosedyrer per definisjon at Han ikke kan håndtere nasjonens sykdommer grundig.Politiske ledere og høytstående embetsmenn foretrekker å være lojale mot en president. Hvis retning er kommende, vil de prøve-vellykket eller ikke – å respektere en presidents ønsker. Når retningen ikke er til stede, vil de gå inn i virksomheten for seg selv.Carter-presidentskapet kan ikke beskrives—som det noen ganger var sant for tidligere administrasjoner—når Det Gjelder Hvite hus-lojalister versus kabinettdepartementets illoyalister. I Dag Har verken Ansatte I Det Hvite Hus eller statsansatte fått den forutseende kapasiteten de må ha for å gjøre jobben sin riktig. En underordnet-selv på kabinettnivå-må kunne planlegge på grunnlag av et tidligere mønster.
Ta regjeringen omorganisering politikk. Noen Av Carters handlinger støtter begrepet sentralisering (energi); noen støtter begrepet desentralisering (utdanning). På hvilket grunnlag er en administrasjonsplanlegger å designe neste omorganisering?
Usikkerhet som stråler fra toppen, senker moralen i hele den permanente regjeringen, og påvirker dermed implementeringen av programmer negativt. Mens byråkratiet kan være baken av vitser, det er også motorkraft som tilbyr tjenester på en dag—til-dag basis-og det også ser for konsistente tegn fra en president.
Amerikanske presidenter har ikke vært ideologer. Og Det er absolutt ikke min oppfatning At Carter skal bli en. Men alle moderne presidenter, enten «liberale» eller » konservative— – uansett hva deres andre feil-har hatt et programmatisk syn på regjeringen der de spesifikke delene vanligvis kunne monteres. Dette er ikke tilfelle Med Carters innenriksprogram, selv om Han ser ut til å ha et fastere syn på forsvarspolitikken (kanskje på grunn av sin marinebakgrunn).så det grunnleggende problemet med denne administrasjonen vil ikke bli korrigert ved å omorganisere bokser på organisasjonskart eller ved å gjøre en bedre salgsjobb Til Kongressen og publikum.
Hva har produsert en undistinguished presidentskap? Jimmy Carters manglende evne til å sette konsekvente politiske mål – eller mer grandly, en filosofi for regjeringen.