Mål: Schizofreni er en ødeleggende psykisk lidelse ledsaget av avvikende strukturell hjerneforbindelse. Spørsmålet om schizofreni er en progressiv hjernesykdom, er ennå ikke løst. Det er derfor ikke klart når disse strukturelle endringene skjer og hvordan de utvikler seg over tid. Metoder: i vår selektive gjennomgang oppsummerte vi nyere funn fra longitudinelle studier av magnetisk resonansbilder som undersøkte strukturelle hjerneendringer og dens innvirkning på klinisk utfall på ulike stadier av sykdommen: (1) personer med ultrahøy risiko for å utvikle psykose, (2) pasienter med en første episode psykose og (3) kronisk syke pasienter. Videre gjennomgikk vi studier som undersøkte longitudinelle effekter av medisinering på hjernestruktur hos pasienter med schizofreni. Resultater: (1) Studier fra prekliniske stadier til konvertering viste et mer uttalt kortikalt gråstofftap (dvs. overlegne temporale og dårligere frontale regioner) hos de individer som senere gjorde overgang til psykose. (2) Studier som undersøkte pasienter med en første episode psykose viste en nedgang i flere gråstoffregioner (dvs. frontale regioner og thalamus) over tid, samt progressiv kortikal tynning i overlegen og dårligere frontal cortex. (3) Studier med fokus på pasienter med kronisk schizofreni viste at grå materie i større grad ble redusert (dvs. frontale og tidsmessige områder, thalamus og cingulate cortices)-spesielt hos pasienter med dårlig utfall. Svært få studier rapporterte effekter på hvit substans mikrostruktur i det langsgående løpet av sykdommen. Konklusjon: det er tilstrekkelig bevis som tyder på at schizofreni er forbundet med progressive gråstoffabnormaliteter, spesielt i begynnelsen av sykdommen. Årsakssammenheng mellom strukturelle endringer og sykdomskurs-spesielt hos kronisk syke pasienter – bør imidlertid tolkes med forsiktighet. Funn kan bli forvirret av lengre behandlingsperioder og høyere doser av antipsykotika eller epifenomener relatert til sykdommen.