i samfunnsvitenskapene betyr materialisme en opptatthet av materialitet og materielle prosesser, og hvordan disse bidrar til å forme det sosiale. Dette kan ta på seg en rekke former, som alle ledsages av ulike teoriorganer. For tiden har samfunnsvitere som beskriver seg selv som materialister en tendens til å falle inn i en av tre kategorier: 1) de ser på materiell kultur – dvs. hvordan vi bruker ting som en del av hverdagen-dette er ikke knyttet til et bestemt teoretisk rammeverk 2) de ser på de økonomiske produksjonsforholdene, vanligvis etter Et Marxistisk rammeverk (historisk/dialektisk materialisme) eller 3) de ser på relasjoner mellom mennesker og ‘ikke-menneskelige’ som bergarter, dyr, bakterier under et ‘nytt materialistisk’ rammeverk. Dette innlegget ser på de to teoretiske retningene kalt historisk / dialektisk materialisme og ny materialisme.begge retninger av materialisme engasjerer seg med materielle ulikheter, enten det er mellom ulike sosiale klasser, eller mellom mennesker og ikke-menneskelige. Samtidig har de blitt anklaget for å være utilstrekkelig oppmerksomme på rasemessig ulikhet. Når Det Gjelder Marxistiske analyser, kritikere Som W. E. B. Dubois, Aimé Céaire, Frantz Fanon eller Stuart Hall forsøkte å trekke større oppmerksomhet til krysset mellom rase-og klassekamp, og spesielt kvinnelige Marxister av farge som Claudia Jones, Grace Lee Boggs, Angela Davis og Sylvia Wynter har insistert på å utvide interseksjonalitet til rase og kjønn. Cé skriver for eksempel i sitt avskjedsbrev fra 1956 til det franske kommunistpartiet at Han ønsker At «Marxisme og Kommunisme skal plasseres i Svarte folks tjenester og ikke De Svarte folkene i Marxismens og Kommunismens tjeneste», Og Jones skriver i 1949 om Den «Triply-undertrykte statusen Til Negro kvinner» som skyldes flere ulikheter i tilgangen til produksjonsmidlene.Ny Materialisme, derimot, har blitt kritisert for ikke å markere forskjeller mellom mennesker og deres innvirkning på ikke-anerkjennelsen av det ikke-menneskelige. Geografen Juanita Sundberg (2014), for eksempel, uttrykker hennes ubehag med nye materialisme som posthumanisme som etter hennes syn «har en tendens til å reprodusere koloniale måter å vite og være ved å vedta universaliserende krav og følgelig ytterligere underordne andre ontologier». Urfolksakademikere som Zoe Todd har argumentert mot den pågående marginaliseringen av ikke-Europeiske ontologier (måter å konseptualisere hva det er) og for deres inkludering på ikke-hensiktsmessige måter.begge kritikkene spør til slutt at hvis begge typer materialisme søker å slette eksisterende ulikheter, må de adressere disse på flere kryssende måter. Forsøk på å ikke bare utføre kryssanalyser, men også å inkludere bekymringene til begge materialismene har blitt gjort av En rekke forskere, som Donna Haraway, Angela Davis og Achille Mbembe. Et av De mest kjente eksemplene er Donna Haraways» Cyborg Manifesto » (1984), hvor hun tar utgangspunkt i den økende nedbrytningen av menneske / dyr,menneske / maskin og fysiske/ikke-fysiske grenser, som nevnt i en rekke arbeid av kritiske rase og feministiske lærde som Chela Sandoval.Davis, Angela Y (1981) Kvinner, Rase og Klasse. London: The Women ‘ S Press Ltd.Haraway, D (1984) En Cyborg Manifest.Lee, Salome (2011) Til Vi Er Alle Abolisjonister: Marx Om Slaveri, Rase og Klasse
Sundberg, J (2014) Avkolonisering av posthumanistiske geografier. Kulturelle Geografier 21 (1)
Todd, Z (2016) En Innfødt Feministisk Ta På Den Ontologiske Svingen: ‘Ontologi’ Er Bare Et Annet Ord for Kolonialisme. Journal Of Historical Sociology 29 (1); Blog post version
Videre Lesing
Allwaert, Monique (2013) Om Ariels ‘ Økologi: Monique Allewaert, intervjuet Av Angela Last. Samfunn Og Rom Åpent Område.Jones, Claudia (1949) Vi Søker Full Likestilling for Kvinner.Mills, C W (2003) Fra Klasse Til Rase: Essays I Hvit Marxisme og Svart Radikalisme.Robinson, Cj (2000) Svart Marxisme. Chapel Hill: University Of North Carolina Press (engelsk).Weheliye, A (2014) Habeas Viscus: Rasialiserende Samlinger, Biopolitikk og Svarte Feministiske Teorier om Mennesket. Durham, NC: Duke University Press.s. London :Rowman & Littlefield.
Spørsmål
hvorfor fokuserer materialister på den materielle verden?
Hva er forskjellen mellom de ulike materialisms i hvordan de ser på ulikhet? Hva er styrker og svakheter?
en av de viktigste spørsmålene i materialisme er materielle hierarkier: hvordan vi styrer og styrer verden. Tror du at sosiale og miljømessige relasjoner i mange deler av verden kan være annerledes hvis en annen ‘verdensorden’ var dominerende?