en 15 år gammel gutt presentert med isolerte horisontale striper på ryggen som i utgangspunktet var lilla, men gradvis bleknet. I 6 måneder før presentasjonen hadde han fått 11 kg, til en vekt på 61,1 kg (50.persentil) og hadde vokst 10 cm, til en høyde på 173,7 cm (50-75. persentil), noe som resulterte i en kroppsmasseindeks på 20 kg/m2 (50. persentil). Hans medisinske historie var unremarkable, bortsett fra at han hadde blitt født på 33 ukers svangerskap og opplevd migrene hodepine. Gutten var ellers frisk og hadde aksillær hår i 3 år og kjønnshår i 1 år. Hans fysiske undersøkelse var unremarkable bortsett 12 lilla lineære markeringer i hans korsryggen som føltes som en » vaskebrett.»Blodprøver for adrenokortisk funksjon ble bestilt, men ble ikke fullført av pasienten.Striae distensae (strekkmerker) er vanlige hos pasienter som er overvektige, er gravide eller gjennomgår rask vektendring (f.eks. idrettsutøvere) eller som har Cushings syndrom eller en arvelig lidelse av kollagenvev (inkludert Marfans syndrom). Striae er også vanlig etter langvarig bruk av topikale eller systemiske kortikosteroider. I 1935 rapporterte Parkes Weber en uvanlig presentasjon av striae som han kalte » idiopatisk striae atrophicae av puberteten.»1 Denne form for striae forekommer hos friske, nonobese individer rundt puberteten.
Striae er vanligvis plassert på lårene, baken, brystene og nedre ryggen2 og forekommer i plan vinkelrett på spenningen i huden. Isolert striae i lumbalområdet hos nonobese individer, som hos vår pasient, er uvanlige. Striae vanligvis begynner som fiolett eller rødlig-rosa bølgete linjer som er litt hevet og, over en periode på måneder til år, visne til knapt synlige hvite atrofiske lesjoner med en rynkete overflate.2 Striae er sjelden sett hos barn under 5 år. Den høyeste forekomsten av striae er mellom 10 og 16 år (20%-70%) blant jenter og mellom 14 og 20 år (6% -40%) blant gutter.3
Striae kan skyldes rask avsetning av fettvev eller muskulær hypertrofi under hudlaget. I striae pubertet, genetisk predisposisjon, perioder med rask vekst («vekst spruter») og hyperstimulering av hypothalamus–hypofyse aksen kan alle være predisponerende faktorer.2