Som Den avdøde Robin Williams-animerte inkarnasjonen før Ham, lovet Will Smith at hans genie i Guy Ritchie live-action remake Av Disneys Aladdin ville være blå. Og Som åpenbart for verden i filmens nyeste trailer, Er Smiths versjon av den raske genie med et hjerte av gull utvilsomt blå. Han er blå som Fiolett Beauregarde etter at Hun tygget eksperimentell tyggegummi I Willy Wonka & Sjokoladefabrikken blå. Han er blå Som Tobias Funke da han forsøkte Å bli Med Blue Man Group i» Arrested Development » blå. Smiths ånd er så blå at det får deg til å begynne å lure på hvordan lampens ønskegivende ånd kom til å se slik ut i utgangspunktet.Eric Goldberg, som var tilsynsanimator for the genie i den originale 1992 animerte Aladdin, hadde et enkelt svar på hvorfor Disney-genien ser ut som han gjør. «Jeg kan fortelle deg nøyaktig,» sier han og citerer filmens karakteristiske fargeskript, som utviklet av Disney – produksjonsdesigner Richard Vander Wende. «De røde og mørke er de dårlige folks farger,» Sier Goldberg. «Bluesen og turquoises og aquas er de gode folks farger.»Så, Hvis Williams’ varme baryton ikke umiddelbart ledet deg inn på genies moralske fiber, var den klare blåfargen der for å telegrafere ham som en av de gode gutta (I sin tur Blir aladdins folie, den onde Jafar, skarlet når han blir genie-fied).
Vander Wende legger mer til historien via e-post. Fargen blå selv var et forsettlig valg, sier han, jordet I motstanden Til Aladdin og hans allierte. «Visse blues i persiske miniatyrer og flislagte moskeer skiller seg briljant ut i sammenheng med den solblekede ørkenen, «skriver han,» deres forslag om vann og himmel som forbinder liv, frihet og håp i et så tøft miljø.»
den generelle visuelle utviklingen Av Aladdin, inkludert hver Enkelt individuell karakter og plassering, var «en lang, evolusjonær prosess,» skriver han. Etter At Han startet På Disney I 1989, hadde avdelingsleder på den tiden tappet ham til å begynne å jobbe Med Aladdin mens studioets The Little Mermaid ferdig innpakning. Med ingen fungerende manus ennå i hånden, Vander Wende begynte å forske originale folkeeventyr og referanser i kunst og historiske materialer for å hjelpe informere sin spec kunst.historien Om Aladdin er en Av De mest kjente verkene I Tusen Og En Natt (Alf Layla wa Layla) Eller Arabian Nights, den berømte samlingen av folkefortellinger samlet over hundrevis av år, i stor grad trukket fra Midtøsten og Indiske litterære tradisjoner. Genies, Eller Jinn, gjøre opptredener gjennom historiene i ulike former. En rik tradisjon I Midtøsten og Islamsk lore, Jinn vises I Koranen, hvor De er beskrevet Som Já, «skapt av en røykfri brann», men de kan til og med bli funnet i historier som dateres tilbake før Muhammeds tid i det 7. århundre.
popkulturen genie Av Netter vi kjenner i dag, men ble formet Av Europeiske illustratører, begynner med frontpieces gjort For 18. århundre oversetter Antoine Gallands Les mille et Une Nuits.
Galland var den første som oversatte fortellingene for Et europeisk publikum. (Forresten er han også kreditert med å legge til Historien Om Aladdin, som opprinnelig ble satt I Kina med Et Kinesisk Muslimsk persongalleri, til antologien etter å ha lært historien Fra Ḥannā Diyā, En Maronittisk Syrisk Fra Aleppo, som historikeren Sylvette Larzul har dokumentert, og hvis arv Arafat A. Razzaque, En Ph. d kandidat i historien & Midtøsten studier ved Harvard nylig detaljert.)
nederlandsk kunstner David Coster gjorde frontpieces For Gallands Netter, så det er under hans hånd, Som Nights scholar Robert Irwin chronicles for The Guardian, at vi får vår første Vestlige illustrasjon av genie. Det er langt fra Disney-versjonen: ånden, Irwin skriver, ser ut som » en veldig stor mann i en tattered kappe.”
: Valgte samling av eventyr, og andre eventyr (1785) (Public Domain)
På den tiden, franske forfattere som ofte brukes det som da var referert til som the Orient—et begrep uten videre brukes for å referere til Nord-Afrika, Midt-Østen, og det fjerne Østen mer generelt—å henvise til sine egne samfunn og monarkiet, forklarer Anne E. Duggan, professor i fransk ved Wayne State University, som har studert visuell utviklingen av genie. «Du kan se at ånden er assimilert til det som ville være kjent,» sier hun og peker på at illustrasjoner i den tiden som avbildet ånden alternativt som en gigant, en akeengel, greske Eller Romerske Guder, og til og med en vampyr.tegnet illustrasjoner av ånden var i tråd Med Måten Europeerne så På Den Arabiske verden på den tiden—»som å være annerledes, men ikke fundamentalt annerledes,» som Duggan sier det.
Når Europeisk kolonialisme utvidet, begynte hun imidlertid å observere «vesentlige forskjeller» manifestert I Nattoversettelse. «I det 19. århundre får alt knyttet Til Netter en imperialistisk vri på det, så det blir mer rasistisk,» sier hun. Det startet med teksten, som så genie morph bort fra «fri vilje, potensielt farlig jinn Av Arabisk folklore», som antropolog Mark Allen Peterson argumenterer I From Jinn To Genies: Intertekstualitet, Media Og Making Of Global Folklore, inn i «enslaved gave-gi genies av global folklore» som vi kjenner igjen i dag.
det visuelle språket til ånden fulgte. Duggan, som spores de stadig mer rasialiserte skildringene i en artikkel publisert I Journal Of The Fantastic in The Arts i 2015, sier at endring kan ses I Edward Lane ‘s populære tre-volums oversettelse Av Netter publisert i 1839-41, hvor en seksuelt ladet genie i» The Lady Of The Rings «er avbildet som svart mens en genie, ikke forbundet med sex, i» The Merchant and The Jinee » er avbildet som hvit.
ved begynnelsen av det 20.århundre, den enslaved ånden dukket opp som karikaturer av mennesker som bor i hele midtøsten og nord-afrika regionen. En hekta nese, for eksempel, er gitt til den mørkhudede ånden I Edmund Dulacs 1907-illustrasjon for » The Fisherman and The Genie.»Et spesielt fellende sett med 1912-illustrasjoner for Netter Som Duggan trekker oppmerksomhet på, er gjort av Irsk illustratør René Bull, hvis fargeillustrasjoner skildrer mørkhudede genier med» store, bølgende øyne …tykke lepper og hvite tenner.»
som ånden hoppet fra siden til skjermen i det 20. århundre, den koloniale arven nølte. «Vi skjønner ikke at det er en historie bak genien som blir representert slik han er. Og det er en del av en kolonial arv, selv om folk ikke har tenkt det på den måten, er det slik det blir formet over tid, » sier Duggan.Men akkurat som det rasialiserte utseendet til genien ble presset på karakteren, er genien ikke knyttet til den skildringen. Siden slutten av 1990-tallet har Duggan observert en økende interesse for retur til en mer autentisk representasjon av Jinn.For Disney-filmen Fra 1992 ble Vander Wendes første skisser av ånden faktisk inspirert av de opprinnelige beskrivelsene Av Jinn i folklore, de «lunefulle naturkreftene», som han sier det, » som kunne være truende eller velvillig avhengig av omstendighetene.»
men filmens co-regissører håpet i stedet Å ha Robin Williams ‘ høy-energi personlighet informere mye av hans karakter. Williams ‘ gave til inntrykk formet aladdins genie med sin egen imprimatur, og tok på seg ansiktet til virkelige mennesker så varierte som konservative intellektuelle William F. Buckley og tv-talkshow-vert Arsenio Hall. Visuelt inspirert av karikaturer av kjendis tegneren Al Hirschfeld, ånden utseende også matchet hva Vander Wende referert til som» tautly sinuous konturer » han søkte Etter Aladdin.
Vi må vente på utgivelsen for å se Hvordan Smith gjenoppfinner ånden igjen. Men tiden er moden, sier Duggan, for en «mer oppmerksom og postkolonial visjon» av ånden som kommer ut av lampen. En ånd som-for å gå tilbake til det opprinnelige spørsmålet-har i det minste ikke noe historisk behov for å være blå.