Det Europeiske Økonomiske Fellesskap (EØF), organisasjon etablert (1958) ved en traktat undertegnet I 1957 Av Belgia, Frankrike, Italia, Luxembourg, Nederland og Vest-Tyskland (Nå Tyskland); det var uformelt kjent som Det Felles Marked. EØF var den viktigste av de tre traktatorganisasjonene som ble konsolidert i 1967 for å danne Det Europeiske Fellesskap (EF; kjent siden ratifiseringen Av Maastricht-traktaten Som Eu). EØF hadde som mål den endelige økonomiske union av sine medlemsland, til slutt fører til politisk union. Det arbeidet for fri bevegelse av arbeidskraft og kapital, avskaffelse av truster og karteller, og utvikling av felles og gjensidig politikk på arbeidskraft, sosial velferd, landbruk, transport og utenrikshandel.I 1958 foreslo Storbritannia at Det Felles Markedet skulle utvides til et transatlantisk frihandelsområde. Etter at Forslaget Ble vetoet Av Frankrike, utviklet Storbritannia dannelsen (1960) AV EUROPEAN Free Trade Association (EFTA) og ble sluttet av Andre Europeiske nasjoner som ikke tilhørte Det Felles Marked. FRA 1973 fremforhandlet EFTA og EFTA en rekke avtaler som ville sikre ensartethet mellom de to organisasjonene på mange områder av den økonomiske politikken, OG i 1995 hadde alle unntatt FIRE AV EFTAS medlemmer overført sitt medlemskap FRA EFTA til Eu.En AV DE første viktige prestasjonene I EØF var etableringen (1962) av felles prisnivåer for landbruksprodukter. I 1968 ble interne tariffer (tariffer på handel mellom medlemslandene) eliminert og en felles ekstern tariff ble fastsatt. For senere utvikling, Se Eu.
Se A. E. Walsh Og J. Paxton, Strukturen og Utviklingen Av Det Felles Marked (1968); R. C. Mowat, Skape Det Europeiske Fellesskap (1973); A. M. Eli-Agraa, red., Økonomien I Det Europeiske Fellesskap (1985); A. Sapir Og J. Alexis, red. Det Indre Marked (1989).