Introduksjon
begrepet bærekraftig utvikling er en godt brukt en og er trolig kjent for mange i og utenfor akademia, sikkert i de mer utviklede deler av verden. Det er et begrep som vi kommer over på arenaer som spenner fra dørtrinns resirkuleringsinitiativer til medieforklaringer av globale sikkerhetsspørsmål. Innenfor samfunnsgeografi informerer den forskning som strekker seg fra sosial utestenging i byer I Storbritannia til utfall av miljøtransformasjoner i landlige Afrika. Faktisk, noen mener at det er ingen så relevant en disiplin som geografi å bidra til bærekraftig utvikling debatter gitt sin evne til å gifte vitenskapen om miljøet med en forståelse av økonomisk, politisk, og kulturell endring, det vil si utvikling. Jakten på bærekraftig utvikling er nå oppgitt som en hovedpolitisk mål for organisasjoner og institusjoner på tvers av alle skalaer av det offentlige liv og innen faglig og praktisk henvendelse rundt bærekraftig utvikling er en mangfoldig og utvide en.Det er allment anerkjent at Rapporten Fra Verdenskommisjonen For Miljø og Utvikling (Også Kjent Som Brundtlandkommisjonen) som ble publisert i 1987, gjorde mye for å bringe begrepet bærekraftig utvikling inn i folkebevisstheten og på offentlige agendaer. Denne kommisjonen, opprettet Av De Forente Nasjoner (FN), bestod av mennesker fra medlemsstater fra både de mer utviklede og mindre utviklede verdener, og ble pålagt å identifisere de langsiktige miljøstrategiene for det internasjonale samfunnet. Dens definisjon av bærekraftig utvikling, som «utvikling som oppfyller dagens behov uten å kompromittere fremtidige generasjoners evne til å møte sine egne behov», har blitt det mest siterte uttrykket for begrepet. Den grunnleggende oppfatningen om at utviklingen i dag ikke skal gå på bekostning av den i fremtiden, har funnet utbredt troskap.som begrepet bærekraftig utvikling når både videre inn i dagliglivet og blir bundet opp med stadig større bevegelser i den moderne verden, akademikere og utøvere blir stadig mer klar over behovet for å reflektere kritisk på de grunnleggende prinsippene innkapslet innenfor begrepet som det utvikler seg. I tillegg er det nødvendig med nøye undersøkelse av hva som skal oppnås og hvordan, i navnet på bærekraftig utvikling, å omfatte de flere og ofte konkurrerende agendaer som forfølges og å tolke endringer innenfor dynamiske lokale og globale sammenhenger. For dette formål gir denne gjennomgangen betydelig detalj til opprinnelsen og utviklingen av begrepet bærekraftig utvikling og hvordan de komplekse gjensidige avhengighetene av økonomiske, sosiale og miljømessige utviklingsprosesser og deres resultater blir avslørt i jakten på bærekraftig utvikling.begrepet bærekraftig utvikling har fått en viss grad av beryktet, inkludert for sin glatte natur (de mange definisjonene den har), dens tvetydigheter (de ulike tolkningene som flyter fra disse definisjonene), og dens fundamentalt oksymoroniske karakter (den foreslåtte motstanden mellom de to innkapslede begrepene). Denne gjennomgangen beskriver en rekke rammer som er videresendt for å håndtere mangfoldet og dynamikken knyttet til forestillingen, og peker på de viktigste pågående divisjonene innen undersøkelsesområdet. For noen undergraver måten begrepet bærekraftig utvikling har blitt omdefinert så mange ganger og i forhold til så mange aspekter av samfunn–miljøforhold, bruken. For andre er det konkurransen om retningen av sosial og økonomisk utvikling inn i fremtiden (uenigheten av moderne politikk) som er substansen av bærekraftig utvikling, og som sådan ligger ideens nytte nettopp i debatten og kompromisset som det utfordrer forskere og utøvere til å engasjere seg i.
To spesielle litteratur, de av miljø og utvikling, anses å være spesielt viktig for å forstå opprinnelsen til bærekraftig utvikling. Den første bruken av begrepet ‘bærekraftig utvikling’ er anerkjent for å ha vært innenfor World Conservation Strategy of 1980 som ble utarbeidet Av International Union For Conservation Of Nature and Natural Resources. For første gang ble utviklingen videresendt som et middel for å oppnå bevaring som bringer de to litteraturene nærmere sammen. Men 1980-tallet er også forstått å ha vært en tid med ‘blindgate’ innen både teori og praksis for utvikling. Tidligere teorier ble oppadvendt og syntes å tilby lite når det gjelder å forklare dagens erfaringer med utvikling og underutvikling (enn si inn i fremtiden). Det var også en periode da svikt i ‘utvikling’ på bakken ble stadig tydeligere inkludert miljøkonsekvensene av den voksende gjeldskrisen og av løsningene implementert for å løse det.i den globaliserte epoken i de tidlige årene av det tjueførste århundre anses miljøvern å være blomstrende, særlig ettersom den har tilpasset seg skiftende vitenskapelige bevis og har blitt informert av ideene om relaterte sosiale bevegelser som økofeminisme. Selv om det kan vurderes at diskurser forblir dominert av miljømessige bærekraftproblemer, viser geografens arbeid seg viktig for å plassere menneskelige behov og rettigheter mer sentralt i disse agendaene. I sin tur anses utviklingsstudier (og utviklingsgeografi) å ha gått utover sin dødsfall for å bli preget av livlig debatt der miljø, sosial og økonomisk bærekraft er en sentral bekymring. Selv om denne gjennomgangen gir bevis på det betydelige arbeidet til geografer, spesielt for å avdekke sammenhengen mellom fattigdomsmiljøforhold, er det fortsatt bekymring for hvor langt dette arbeidet påvirker litteraturen og praksis for bærekraftig utvikling.en måte som bærekraftig utvikling nå kan betraktes som et konsept som har blitt eldre, er gjennom sin posisjon som et primært politisk mål for mange av verdens største institusjoner, inkludert FN og Verdensbanken (WB). Spesielt er det å finne nye tilnærminger til fattigdomsbekjempelse for tiden ansett å være på en ny og overlegen rulle. Denne gjennomgangen analyserer hvordan denne konsensusen har utviklet seg og vurderer hvordan de politiske forskriftene som strømmer fra den, krysser med lokale og globale miljøagendaer.Diskusjoner om ideen og praksis for bærekraftig utvikling er sentralt opptatt Av jordens fremtid og dens innbyggeres relasjoner, og politiske utfordringer som er de langvarige tradisjonelle bekymringene til geografene. Denne gjennomgangen tar for seg samfunnsgeografiens bidrag til å avsløre den iboende politiske og konfliktmessige bestrebelsen som er bærekraftig utvikling, særlig gjennom arbeidet innen politisk økologi.