ASHTORETH (Hebr. עַשְׁתׁרֶת), kanaanittisk gudinne. Muligens er den forsettlige korrupsjonen av navnet hryvtrt (ʿa hryvtart eller ʿ ʿ) ment å være i samsvar med vokaliseringen av det hebraiske ordet boshet («skam»; se *eufemisme Og dysfemisme). Ashtoreth er den fremste gudinnen I Bibelen, og Flertallet Ashtaroth er en generisk betegnelse for gudinner, brukt sammen med * Baal (im) som en kollektiv betegnelse for ulovlig tilbedelse(f. eks. 2: 13,» Ba ‘Al og Astarot»; jeg Sam. 7:3,» fremmede guder og Astarot»; Judg. 10: 6; jeg Sam. 7:4; 12 :10, «Baalim og Astarot»). I Israel er hennes dyrkelse assosiert Med Sidonierne, Men Salomo i hans senere år gikk etter «Astoret, gudinnen For Sidonierne» (I Kings 11:5), og *Josiah ødela kultstedene Som Salomo hadde bygget på «Korrupsjonsberget (se: Oljeberget) For Astoret, vederstyggelighet Av Sidonierne» (Ii Kings 23:13). Ashtoreth (gresk Astarté) er kjent fra Ugarittiske tekster, hvor hennes rolle er overskygget av hennes alter ego, gudinnen Anath. Både Astarte og Anath er søstre Og gemalinner Av Baal og deler den doble karakteren av gudinner av kjærlighet og krig; begge er også assosiert med hester og jakten. I Henhold Til ugarittiske tekster deler Anath og Ashtoreth også samme bolig. Det synes derfor At Anath og Ashtoreth er forskjellige aspekter av den samme gudinnen. Denne antagelsen er bekreftet av figuren Av Den Arameiske gudinnen Atargatis, hvis navn skyldes en sammensmelting av navnene Astarte og Anath.Astarte Er en voldsom krigergudinne og gudinnen for seksuell kjærlighet (eros) og fruktbarhet. Som Hennes Akkadiske motpart Iš, er hun en astral guddom og er assosiert med evening star. Navnet hryvattart er en feminin form av navnet ʿ, en gud kjent Fra Ugarit og Sørarabiske kilder, og forbundet med morgenstjernen. Navnet er også kjent fra inskripsjonen Til Kong Mesja Av Moab (1. 17, i: Pritchard, Tekster, 320), Hvor Ashtar-Chemosh forekommer som en variant Av Chemosh, navnet på den nasjonale guden Til Moab. Siden Ashtoreth som warrior goddess har hele tittelen ʿš-š-Baʿ både I Ugarit (f.eks. Pritchard, Tekster, 130) og I Eshmunazor (ibid). 505, 1.18) inskripsjoner fra Sidon 1000 år senere har det blitt foreslått at navnet er avledet fra en eller annen rot som betyr «gnist» og «prakt», men bevisene er langt fra avgjørende. Som gudinnen for reproduksjon, hennes navn ble et vanlig substantiv som betyr «økning» I Mosebok 7:13; 28:4, 18, 51. (Men det er mulig at «økning» eller» flokkens livmor » var den opprinnelige betydningen. Som bevitnet av mange personnavn, Var Astarte allerede populær I Slutten Av Bronsealderen. Hun spilte en stor rolle I kulten Ved Ugarit, og hennes navn opptrer ofte i rituelle tekster og offerlister. Fra Egypt Er det Astarte-papyrusen (19. dynasti, I Pritchard, Tekster, 17-18), En Egyptisk gjenfortelling av den Kanaaneiske myten om havets opprør, Hvor Astarte er gitt som brud til sjøguden Yamm, som til slutt er beseiret. I baal-syklusen fra Ugarit opptrer Astarte som alliert Av Baal i hans nederlag For Yamm. Det er også mange egyptiske representasjoner av henne som en naken ung jente sittende på en hingst, som bærer en bue og pil eller spyd og skjold. De såkalte Astarte Plaketter, leire figurer av en modergudinne generelt forbundet med fruktbarhet kulter, kan være en annen representasjon av gudinnen. Hun er mest sannsynlig «Himmelens Dronning», for Hvem Judas kvinner knadde kaker, liberte og brente røkelse for å sikre fruktbarhet og rikelig (Jer. 44:17-19; jf. Jer. 7:18).
bibliografi:
W. F. Albright, Yahweh And The Gods Of Canaan (1968), 113-8; Albright, Arch Rel, 74-77; J. Leclant, i: Syria, 37 (1960), 1-67; A. H. Gardiner, i: Studier… F. L Griffith (1932), 74-85; M. Pope, i: H. W. Haussig (red.), Woerterbuch Der Mythologie, 1 (1965), 250-2 (inkl. bibl.); J. Gray, i: idb, 1 (1962), 255-6; Pritchard, Tekster, 129-55; H. Gese et al., Die Religionen Altsyriens, Altarabiens und Der Manúä (Die Religionen Der menschheit 10.2) (1970), s.137ff. og 161 ff. legge. bibliografi: N. Wyatt, ddd, 109-14