vi så etter Anti-Scl-70 og anti-centromere antistoffer hos 109 pasienter (26 menn og 83 kvinner). Gjennomsnittlig alder var 43 +/- 15 år. Førti pasienter hadde systemisk sklerose I HENHOLD TIL ara kriterier. Utvidelsen av kutan involvering ble definert Ved Bruk Av Barnett og Coventry kriterier: 12 pasienter var type i (sklerodaktyli), 20 TYPE II (akrosclerosis) og 8 TYPE III (diffus sklerodermi). Blant de 12 pasientene med type i var det 8 tilfeller AV CREST syndrom definert som følger: nærvær av sclerodactyly, Raynauds fenomen og 2 av de 3 følgende kriterier: øsofageal dysmotility, kalsinose, telangiectasia. Andre organ involvering ble registrert. Kontrollpasienter hadde idiopatisk Raynauds fenomen (n = 22), andre bindevevssykdommer (n = 20) og diverse sykdommer (n = 28). Nitti ni pasienter ble prospektivt inkludert i denne studien. Pasientsera ble lagret ved -20 grader C. Ti tidligere lagrede sera oppnådd fra pasienter med systemisk sklerose ble også analysert. Immunologiske tester ble utført samtidig og uten informasjon om diagnosen. Når antinukleære antistoffer ble detektert ved indirekte immunfluorescens, ble dobbelt immunodiffusjon og immunoblotting utført. Anti-Scl-70 antistoffer ble kun påvist ved systemisk sklerose: 1 av 12 type i, 11 av 20 TYPE II og 4 av 8 TYPE III. en serumnegativ ved immunodiffusjon var positiv ved bruk av immunoblotting. Vi fant at spesifisiteten av anti-Scl-70 antistoffer for systemisk sklerose var 100 s. 100 og deres følsomhet 40 s. 100. Det var en sammenheng mellom forekomsten av anti-Scl-70 antistoffer og tilstedeværelsen av antinukleære antistoffer (p mindre enn 0,05) og omfanget av kutan involvering (p mindre enn 0,05).(ABSTRAKT AVKORTET MED 250 ORD)